Om prosjektet

Dette prosjektet sammenlikner de symbolske ressursene og legitimeringsstrategiene til elitene i to perifere europeiske kongedømmer – Polen og Norge – i perioden fra kristningen rundt år 1000 til de ble konsolidert som stabile monarkier fram til 1300-tallet.

Det dominerende synet statsutvikling i middelalderens Europa tar utgangspunkt i at kongemakt og kirke var drivkrefter i utviklingen, og i at en “europeisering” med opphav i Vest-Europa spredte seg til østlige og nordlige periferier av Europa – deriblant Polen og Norge. Innenfor dette synet sees periferiene som passive mottakere av impulser fra sentrum, der lokale særegenheter tillegges liten vekt.

Dette prosjektet bryter med diffusjons-paradigmet og hevder at nøkkelen til å forstå den politiske utviklingen i perifere samfunn ligger i å studere elitenes rolle som mellomledd både mellom konge/kirke og befolkning, og som bindeledd til det sentrale Europa, og der periferiene utviklet seg.

Dette prosjektet vil sammenlikne elitene i Polen og Norge for å få nærmere innblikk i hvordan eliter legitimerte sin makt og fungerte som bindeledd i samfunnet. Følgende spørsmål står sentralt:

1. Hva slags symbolske ressurser brukte polske og norske eliter for å heve seg over den øvrige befolkningen og i rivaliseringen seg imellom?
2. På hvilke måter samarbeidet og konkurrerte medlemmer av eliten i forsøk på å legitimere sin egen stilling og delegitimere sine rivaler?
3. Hvordan ble disse forsøkene på å framheve egen overlegenhet oppfattet og mottatt av andre elitemedlemmer og øvrige samfunnsaktører?

Disse spørsmålene vil bli studert komparativt, der likheter og forskjeller vil bli systematisk kartlagt. Et sentralt spørsmål består i å analysere særegenheter i hvordan eliter i periferien legitimerte sin stilling, men også hvordan de utnyttet og tilpasset monarkiske og kirkelige impulser fra det sentrale Europa for å styrke sin stilling.

Et viktig teoretisk utgangspunkt er Pierre Bourdieus begrep om “symbolsk kapital” som de materielle og immaterielle ressursene medlemmene av eliten brukte for å manifestere og demonstrere sin legitimitet, dvs. sine naturgitte og fortjente forutsetninger for å herske. På grunn av fraværet av stabile institusjoner for å underbygge sosiopolitiske hierarkier i denne perioden legger prosjektet også an til et konfliktorientert perspektiv. Retten til dominerende stillinger utgjorde en knapphetsressurs som ulike deler av eliten rivaliserte om gjennom å opphøye seg selv og delegitimere sine konkurrenter.

Når det gjelder empiri fokuserer prosjektet blant annet på mynter, elitegraver og begravelser, dynastiske seremonier og ritualer, konfliktløsning og meklingsstrategier, bruk av relikvier, herskerideologi, bruk av fortiden, legitimering av bispe- og abbedsmakt, bruk av førkristen og kristen symbolsk kapital, gjestfrihet og gaveutveksling etc.

Prosjektet samler et polsk-norsk team av middelalderforskere (historikere, arkeologer, numismatikere) som vil presentere sine resultater som samskrevne artikler.

Prosjektleder er Grzegorz Pac. Hovedansvarlige fra Universitetet i Oslo er Wojtek Jezierski og Hans Jacob Orning.

Prosjektet «Symbolske ressurser og politiske ressurser i periferien: Legitimering av ELITER i Polen og Norge, cirka 1000–1300» utført av Universitetet i Warszawa (Det historiske fakultet) og Universitetet i Oslo (Institutt for arkeologi, konservering og historie UiO) er tildelt forskningsmidler fra Norge som en del av GRIEG-programmet innenfor Basic Research Programme, med National Science Centre (NCN) i Polen som programoperatør og Norges forskningsråd som programpartner.

GRIEG er en av de tre utlysningene i den tredje perioden (2014–2021) med finansiering fra EØS-forskningsprogrammenes midler, med NCN som programoperatør med ansvar for grunnforskning. Målet med programmet er å øke forskningsbasert kunnskapsutvikling, styrke polsk-norsk forskningssamarbeid, forbedre kvalitet på publikasjoner (særlig innen humanistiske fag), støtte utvikling av unge forskere og bygge en positiv oppfatning av vitenskapelig forskning blant allmennheten.

EØS-midlene er en form for utenlandsk støtte som tildeles av Norge, Island og Liechtenstein til nye EU-medlemmer. Midlene er knyttet til Polens tiltredelse til EU og samtidig tiltredelse til Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS), som består av medlemslandene i EU, Island, Liechtenstein og Norge. I bytte mot økonomisk støtte, som tildeles til mottakerstatene, drar giverstatene fordel av tilgang til EUs indre marked selv om de ikke er EU-medlemmer.

Hovedmålene med EØS-midlene er: å bidra til å redusere økonomiske og sosiale forskjeller i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde og å styrke de bilaterale forbindelsene mellom mottakerstatene og giverstatene.

3. mai 2016 inngikk Island, Liechtenstein og Norge en avtale med EU om formen på den tredje perioden for EØS-midlene (2014–2021) og signerte protokoll 38c til EØS-avtalen. Samtidig undertegnet Norge en avtale med EU om en norsk finansieringsordning for perioden 2014–2021.

15 EU-land er inne i den nye perioden for EØS-midlene (2014–2021) som mottakere: 12 land som ble medlemmer av fellesmarkedet i 2004, 2007 og 2013, samt Hellas og Portugal.

Polen signerte mellomstatlige avtaler (omforente memoranda) i forbindelse med den tredje perioden av EØS-midlene den 20. desember 2017 og på den måten mottok 809,3 millioner euro (fra det totale beløpet på over 2,8 milliarder euro), noe som gjør Polen den største mottakeren, slik som i tidligere finansieringsperioder.

Departementet for investering og økonomisk utvikling (MIiR) er ansvarlig for å koordinere tildeling av midlene i Polen og fungerer som nasjonalt kontaktpunkt (NFP) for EØS-midlene. Som NFP samarbeider det med kontoret for finansieringsordningene (FMO) i Brussel. Enkelte programmer i den tredje finansieringsperioden vil gjennomføres av polske offentlige institusjoner. Unntakene – som i tidligere finansieringsperioder – er områdene «Civil Society» og «Social Dialogue – Decent Work», som vil bli administrert av giverne (således av kontoret for finansieringsordningene og Innovasjon Norge).

EØS-midlene er finansiert av Norge alene og utgjør 1,3 milliarder euro for perioden 2014–2021. De tildeles til 13 land som ble med i EØS etter 2004. Dette betyr at Hellas og Portugal ikke får støtte fra EØS-midlene. Utenriksdepartementet i Norge er det besluttende organet for midlene.

Sammen om et grønt, konkurransedyktig og inkluderende Europa.

https://eeagrants.org/

https://www.ncn.gov.pl/?language=en